Som tidligere skrevet var barndommen min full av lek og fantasier, men nettopp livlig fantasi gjorde at jeg blei hysterisk redd for lensmannen.
Edel var ca. 6 år og jeg var 5, og vi var som andre barn spent på å se hvordan rumpene våre så ut. En god anledning til det var å leke doktor, men skikkelig uflaks var det at Marta, Edels mamma oppdaget oss. Hun blei forferdelig sinna og sa at hun skulle melde oss til lensmannen, og at jeg ville komme i fengsel!
Jeg blei forferdelig redd og de neste dagene så jeg lensmannen rundt hver sving.
Fantasien var i høygir som bare en 5-åring kan få til.
Til slutt måtte jeg spørre mamma. Jeg ser ennå for meg kjøkkenet på Kleiva der mamma arbeidet med sitt. Jeg stod og så på henne med et hjerte som slo veldig fort, og jeg kjente det til og med i ørene.
Tok til slutt mot til meg og spurte; «Du mamma, har du sittet i fengsel noen gang?»
«Nei det har jeg da ikke» svarte hun. «Men pappa da, har han vært i fengsel?» Jeg fikk det samme svaret, at nei han hadde heller ikke det. Mamma sa ikke mere og spurte heller ikke tror jeg, for jeg var bare opptatt av mine egne tanker. Var det mulig at de aldri hadde sittet i fengsel? De måtte ha vært utrolig snille og greie!
Min redsel fikk mor nytte av en gang i Kragerø. Jeg hadde stadig halsbetennelse og øreverk, så hun ville ha meg med til Dr. Bentsen som var bergenser og huslegen vår. Jeg gikk fint men nølende med henne gjennom byen fra bondeheimen via busstasjonen og til Rådhuset. Bentsen hadde kontor vis a vis. Men da mor åpnet ytterdøra til kontoret var alt som het mot borte. Dr. Bentsen var skummel og han snakket så rart. Nesten umulig å forstå. Jeg klorte meg fast i dørkarmen med begge hender og hyl skreik – nei!! Mor visste ikke sin arme råd og så nedover gata. Folk ville vel begynne å lure – en slik skrikende unge!
Men der fikk hun se en postmann komme i sin svarte uniform og blanke knapper. Jeg tror nesten hun sa takk og lov, men til meg sa hun: «Se der Bodil, der kommer lensmannen!»
Få sekunder etter satt jeg musestille i stolen hos Dr. Bentsen – men hva han sa er en annen historie – –
Legg igjen en kommentar