M/T Bellona. Telegrafist
Mønstra på i Stockholm juli 1954.
Ja, det var noen tøffe ventedager før vi kunne kaste loss og sette kursen ut mot havet.
Mitt første telegram til rederiet om at vi var ute i sjøen på vei til Gulfen glemmer jeg aldri!
På radioskolen i Arendal ble vi nesten hjernevaska om ansvaret en telegrafist hadde om bord.
En båt kunne godt dra ut uten kaptein, men hadde ikke lov til å dra uten telegrafist.
Og vi måtte være uhyre nøye, for rederiet kunne tape tusenvis av kroner dersom vi ikke møtte losen på riktig sted til riktig tid – posisjon og klokkeslett måtte være aldeles riktig! For guttene i klassen var det kanskje nødvendig, men for oss få ansvarsbevisste jenter var den stadige formaningen helt unødvendig.
Så da Skipperen kom med det første telegrammet til rederiet, var jeg ikke mye høy i hatten.
Jeg burde ha vært selvsikker og gledet meg, for jeg var blant de beste i klassen i telegrafi – men nei, jeg fikk ikke tak i Bergen Radio – «LGN».
Skipperen stod og venta, og det gjorde vel det hele enda verre. Til sist gråt jeg mine bitre tårer og skipperen roet meg ned. «La det ligge litt og bli med meg ned så skal du få et glass av min svigermors nydelige likør». Om det var oda eller likøren som virka vet jeg ikke, men jeg kunne gå opp i radiostasjonen igjen og sende mitt første telegram.
(Brev hjem. Presset var stort).
Stockholm 25.07.54
Kjære alle hjemme!
Jeg håper jeg snart våkner av dette fryktelige marerittet, og ligger i senga hjemme!
Jeg har aldri vært med på noe så grufullt i hele mitt liv. Jeg synes nesten det tar overhånd for meg.
Her blir jeg i alle fall ikke gammel, det er sikkert. Jeg klarer det simpelthen ikke, synes nervene står på bristepunktet. Blir det ikke bedre så – Ja da vet jeg ikke. Og denne ventinga her i Stockholm – – ja det vil si, byen ser vi ikke engang. Jeg har snakket en del med telegrafisten, men han dro i går ettermiddag.
Stasjonen holder en ny fin standard, og mottageren er slik som den vi hadde på skolen, så det går vel, men senderen er fremmed. Skipsregnskapet går helt rundt for meg, men med tida går det vel. Jeg har aldri vært noen stor optimist, og nå er det vanskelig. Men det må gå.
Kahytta er helt på toppen ved siden av radiorommet. Den er stor og lys med eget klosett og kaldt og varmt vann. Folka høres greie ut, og hvis bare jeg var litt mere sikker, ville alt vært ok.
Vi blir antagelig ferdig med lossinga i morgen tidlig.
Mamma kan ikke du sende en liste som jeg har oppe i esken med skolebøker over Amatør – Forkortelser? Har glemt denne.
Kofferten har jeg fått opp. Det er riktig mamma. Jeg bor midtskips. Jeg kommer til å mønstre på som messepike når jeg en gang blir ferdig med dette. Jeg kommer i alle fall til å fraråde alle å begynne på radioskolen.
Dere må ha det godt alle sammen. Det blir sikkert bedre for meg bare jeg blir mere kjent.
Mange hilsener fra Bodil.
Legg igjen en kommentar