Jesper Ryed var opprinnelig fra Stavanger. Politiutdannelsen hadde foregått i Oslo, og her hadde han fortsatt. Det var ganske vanlig at man ikke ville tjenestegjøre i sitt hjemdistrikt. Kunne fort havne i unødvendige belastende situasjoner da. Å taue inn gamle kompiser kunne fort bli belastende. På skolen hadde dette blitt livlig diskutert. Mange mente det ikke var politiets feil at folk begikk ulovligheter, og at de fikk skylde seg selv. Det er de som er skurkene, ikke vi! Jesper var av en annen oppfatning, så han hadde søkt seg til Oslo. Dessuten hadde han funnet seg sin livsledsager her, og var tilfreds med situasjonen. Han hadde begynt som patruljerende politi, og gått gradene. Etter hvert hadde det viste seg at han hadde gode evner innen etterforskning, og var i overkant ivrig i sammenliknet med andre. Dette hadde resultert i at han havnet på krimmen, hvor han trivdes godt. Sakene han arbeidet med gikk over et stort spekter, fra enkle innbrudd til tung kriminalitet. Det hadde vært mye å sette seg inn i til å begynne med, men nå følte han seg rimelig godt oppdatert. Daglig fikk han utfordret sitt intellekt, noe som ga en personlig tilfredstillelse. Forholdet til kriminalsjef Olav Nyberg var godt, og han hadde en stor grad av frihet til å etterforske sakene slik han selv ville. Han hadde et par kollegaer han jobbet tett sammen med, men det var hans jobb å rapportere oppover og sørge for resultater.
Jesper var opptatt av å holde seg i god fysisk form. De hadde eget treningsrom på vakta, men han likte bedre å trene nærmere hjemme. Han kjente flere av de andre som trente samme sted, og en kveld kom Kjell Samberg bort til ham i en pause. De pleide ellers bare å hilse, men det var tydelig at Sam, som han visste han ble kalt, ville snakke. De hadde kjent hverandre lenge, men aldri vært omgangsvenner. Det var mest under felles utrykninger de hadde møttes, men da hadde fokuset vært situasjonen de var der for å håndtere. Hei Sam! Deilig med en økt! Sam svarte bekreftende, og de småpratet litt om hverdagslige ting. Du Jesper, hva vet du om den organiserte kriminaliteten i Oslo? Der kom det, tenkte Jesper. Hva mener du? Sånn generelt, eller tenker du på spesielle grupper? Begge deler kanskje, svarte Sam. Jesper tenkte seg om et øyeblikk. Vel, det er flere som herjer her i byen. Noen av dem er bare små grupperinger, mens andre er noe større og farligere. Noen holder bare på i den indre bykjernen, mens de store opererer i et større område. Den størst vi kjenner til opererer faktisk i hele Europe, med underavdelinger her i Oslo. Men hvorfor lurer du på dette? Er du i trøbbel? Neida, svarte Sam raskt og satte opp en uskyldig mine. Men noen venner av meg påstår å ha sett ting. Ikke noe mer enn det. Jesper så granskende på ham. Du ville fortalt meg det hvis du var i konflikt med noen av disse folkene, ville du ikke Sam? Det granskende blikket gjorde Sam utilpass. Nå måtte han trå forsiktig. Selvfølgelig, svarte han og forsøkte å virke rolig og avslappet. Vel, fortsatte Jesper. Det jeg sier nå, får bli mellom oss. Mange av gjengene kommer så vidt inn under det man kan kalle organisert kriminalitet, og er ganske harmløse. Da tenker jeg i forhold til voldsbruk. Disse har vi også ganske god kjennskap til. Når det gjelder de mer hardbarkede grupperingene er de mer vanskelige å komme tett innpå. De har en sterk indre justis, og tysting får vanligvis fatale følger. De holder på med det meste. Narkotika, prostitusjon, smugling av biler, ran og alt det du kan tenke deg. De omsetter for store beløp, og vi har sterke mistanker om at det foregår bestikkelser av politikere og andre samfunnstopper. Vi tror også de har fingrene sine inn i politiet og andre etater, men vi har ikke klart å bevise noe av dette. Som sagt, du tyster ikke på disse folkene. De satt litt uten å si noe. Regner ikke med du har anledning til å gi meg noen navn, forsøkte Sam seg. Det har du helt rett i, svarte Jesper med et litt morskt uttrykk i øynene. Det jeg kan si, er at den største og farligste gruppen er organisert fra Øst-Europa. Sannsynligvis kontrollert av russere. Det får holde. Du får heller skifte yrke og bli politi i stedet for å springe rundt og hente katter ned fra trærne. Han humret lett, og reiste seg. Nei, får se å komme i gang igjen. Men igjen, hold deg unna disse typene. Det er ikke sundt for helsa. Advarsel mottatt, svarte Sam, mens han smilte og gjorde honnør til panna. På vei tilbake til tilbake til apparatene, kjente Jesper på en ulmende bekymret. Det hadde vært lett å se på Sam at det lå noe mer under denne interessen. Det er ikke normalt å spørre om slike ting. Som et tema på en fest kanskje, men ikke på denne måten. Han bestemte seg for å holde litt ekstra øye med Kjell Samberg fremover.
Dette gikk jo bra, tenkte Sam. Jørgen hadde ikke mistenkt noe så vidt han kunne forstå.