Jonny hadde spist middag, og satt henslengt i sofaen sammen med Pus. Det så ut til at dyret hadde tilgitt de siste dagers hendelser, for nå lå han rett ut og malte så det durte. Jonny hadde fått et par meldinger fra dataprogrammet, og kunne via telefonen se levende bilder fra lageret. Det hadde ikke vært noe av interesse. For sikkerhets skyld hadde han sett igjennom på selve pc ´en også, og konstaterte fornøyd at systemet fungerte. Det var de samme opptakene der. Idet han var ferdig, banket det på døra, og Jonny gikk for å åpne. Var vel en av kameratene. Han ble ganske overrasket, da det var denne politimannen Jesper Ryed som stod utenfor. Kan jeg komme inn? Selvfølgelig. Kom inn. Jonny førte politimannen inn i stua, og rakk akkurat å slå igjen lokket på maskinen i det de satte seg. Hadde han fått mistanke likevel? Kan jeg by på en kopp kaffe, spurte han så dagligdags han kunne. Jesper takket ja, og  Jonny skjenket opp to kopper, før han satte seg igjen. Ja vel, hva kan jeg hjelpe deg med? Jesper nølte litt. Vel, det er en liten sak jeg kom over på jobben i dag jeg gjerne ville snakke med deg om. Du har ikke gjort noe galt, jeg trenger bare å vite litt mer rundt omstendighetene. Det er altså meldt inn en sak fra vaktselskapet på T-banen, der du ser ut til å være hovedrolleinnehaver. Han smilte skjevt. Det ser ut til at du måtte ta deg av en kar som laget en del kvalme, kan det stemme? Jonny svarte ikke. Det ser ut til at du forsvarte noen andre passasjerer? Ikke misforstå, jeg er helt på din side her. Ja det stemmer nok, svarte Jonny. Ingen vits i å nekte, tenkte han. Siden du tydeligvis har sett filmen trenger jeg vel ikke å gjenfortelle? Egentlig ikke, sa Jesper. Men jeg trenger å vite om dette var en helt isolert hendelse, eller om det hører mere til historien. Jonny tenkte så det knakte. Dersom politimannen var såpass interessert ville det bare vekke unødig mistanke å begynne å lyve. Vel, sa Jonny. Jeg har faktisk hatt to episoder med denne karen, begge på T-banen, med bare noen dagers mellomrom. Jesper hevet øyebrynene. Sier du det, Kunne bare finne rapporten på den ene, sa han. Det var litt merkelig. Men ok, hva skjedde den andre gangen? Jonny fortalte, og da han var ferdig ble Jesper sittende en stund i taushet. Du har vært ærlig med meg, fortsatte han. Derfor skal jeg være ærlig med deg. Jeg ble for noen dager siden frittet ut om kriminelle miljøer i Oslo. Det var din gode venn Kjell Samberg som kontaktet meg. Men dette vet du om ikke sant? Jonny svarte ikke. Kjell, eller vi kan godt bruke Sam, fortalte at han hadde noen kamerater som hadde «sett noe», og var interesserte i slik informasjon. Han så granskende på Jonny, som fremdeles ikke sa noe. Jeg tror at disse «kameratene» egentlig er deg Jonny! Jeg tror at du har opplevd noe som kanskje har satt en støkk i deg, og jeg tror det har sammenheng med episodene på T-banen. Igjen ble det stille. Du har rett, sa Jonny til slutt. Etter den første episoden ble jeg kontaktet av en kar som ga meg en helt tydelig advarsel. Det er bakgrunnen for Sam sine spørsmål. Ingenting mer. Som jeg tenkte, sa Jesper. Kan du gi meg et signalement på denne karen? Han var vel rundt 30, med blå øyne og lyst hår. Jonny så ikke noe poeng med å lyve nå heller. Det ville sett rart ut hvis han ikke kunne beskrive fyren. Hva skjedde så, ville politimannen vite? Ikke noe mer, bare en advarsel om å holde meg unna guttegjengen. Har du hatt kontakt med mannen senere? Nei, svarte Jonny. Det var jo sant. Selv ikke etter at du tydeligvis barket sammen med guttene enda en gang? Nei, svarte Jonny. Hør her. Jeg er tidligere soldat, og er trent opp til å ha kontroll på det som foregår rundt meg. Derfor var jeg nysgjerrig på dette med det kriminelle miljøet. Men jeg innser at det er en dårlig idé å forfølge dette, så der ender historien. Det er jeg glad for å høre, sa Jesper. Som jeg fortalte Sam, så er noen av disse gjengene ganske farlige. Du har gjort det rette. Jesper reiste seg. Fint å få klarhet i dette, sa han. Da skal jeg ikke plage deg lenger. Han takket for kaffen og med et «sees på trening», forlot han leiligheten. Jonny satte seg tungt ned i sofaen da politimannen hadde gått. Hadde han røpet for mye? Til slutt ble han enig med seg selv om at ingen skade hadde skjedd. Jesper hadde virket fornøyd med svarene.
Det er i gang!  Sam nesten ropte inn i telefonen. Jeg ser det, svarte Jonny. En ny SMS med tilhørende video hadde tikket inn, og viste flere mennesker samlet ute i lageret i bygningen de overvåket. Den store kjøreporten stod åpen, og det var tydelig å se at noen av karene bar våpen. MP3 maskinpistoler fastslo Jonny. Inne på kontoret kunne man tydelig se Alex og et par andre. Møt meg hjemme i leiligheten. De andre to fikk samme beskjed da de ringte bare sekunder senere. De hadde også vært sånn passe opphisset. 30 minutter senere var de samlet, og fulgte fasinerte med på skjermen, spente på hva som ville utspille seg. Det gikk ytterligere 45 minutter uten at noe spesielt skjedde. En av karene ute i hallen løp plutselig inn på kontoret, og ga beskjed om at transporten hadde kommet. En stor skapbil rygget sakte inn gjennom porten, og stanset. To mann hoppet ut, og kjørte ned lastelemmen bak. En av karene i hallen stod klar med en jekketralle, og snart stod det 8 store trekasser på gulvet. Alex håndhilste på de to sjåførene, som raskt satte seg inn og kjørte. Porten ble lukket, og det ble trukket en stor presenning over kassene. De som skulle være vaktmannskaper, som var de samme som hadde båret våpen, ble igjen i bygningen. Alle andre forsvant, og roen senket seg over stedet. Uten at noen sa noe, visste kameratene at nå var dette blitt blodig alvor. Da får vi følge ekstra godt med, sa Jonny til slutt. Det er ikke sikkert vi får tak i hvor i Drammen kassene skal. Denne beskjeden kan bli gitt før sjåføren kommer til bygningen.  Det eneste vi nå vet sikkert er at de skal kjøres til et kaianlegg. Mest sannsynlig for å fraktes videre med båt. Men vi vil få en god beskrivelse av bilen, og forhåpentlig skiltnummeret. De ble enige om at Arve måtte bli den som dro til bygningen og sørget for fjerning av alle fingeravtrykk, siden han hadde «nøkkel». Jonny ville ta på seg å varsle politiet anonymt, så snart kassene forlot lageret. Arve protesterte. Telefoner kan spores. Selv om man kjøper en billig telefon med kontantkort må kortet registreres på navn. La meg heller ringe fra fasttelefonen inne i bygget, gliste han. Godt tenkt, sa Jonny. Men hva skjer da? Politiet vil oversvømme bygningen, og skurkene kan komme til å forstå sammenhengen. Dette vil sette Lysluggen i livsfare, og det vil jeg ikke. Han er så lengt vi vet ikke direkte involvert i oppdraget Alex fikk, og han fortjener ikke å bli utsatt for den utrenskningen som muligens kommer. Sam så spørrende på Jonny. Han var da vel indirekte involvert i det som skjedde med din onkel, ikke sant? Det er nok riktig, svarte Jonny. Men jeg synes ikke han fortjener en mulig dødsstraff likevel. Jeg ordner telefon og kontantkort. Det er bare å oppgi falsk identitet. Bare noen få utsalg ber om legitimasjon, og det gjelder stort sett kort fra de største leverandørene, slike som Telenor. Jeg har lest en del om dette. Navnet som oppgis må stå oppført i folkeregisteret. Det er det hele. Ordner dette i dag. Hvis det oppstår problemer tar vi det derfra. Enig nikking rundt bordet. Sam så lurt på Jonny. Så da velger du bare et navn fra Gule Sider eller noe? En 80 år gammel fisker fra Senja for eksempel? Noe sånt, lo Jonny.
Det viste seg at det var enkelt å få kjøpt kontantkort. Den første sjappa han gikk inn i, ba som ventet bare om navn og adresse. Dette ble så sjekket mot folkeregisteret. Så du er på langtur, spurte den unge gutten bak disken smilende. Ja min far bor her i Oslo, og fyller 80 år i morgen. Det kommer familie fra hele landet, løy Jonny. Må jo stille opp for sin gamle far vet du! Skulle bare mangle, svarte gutten i det han rakte kortet og den billigste mobilen de hadde over disken. Ha en fin dag videre, og en fin feiring!
De neste to dagene var det rolig i lagerbygningen. Vaktene gikk en runde utenfor av og til, det var det hele. Lyslugg hadde ikke vært å se. Så, den tredje dag skjedde alt veldig fort. Telefonene glødet blant kameratene.