Kapittel 6
Guttegjengen var ikke å se neste dag på vei til jobb. Ikke lyslugg heller. Jonny tenkte på det han hadde oppdaget dagen før, men ble avbrutt da det var på tide å gå av. Gangturen fra stasjonen til huggeriet tok bare 7-8 minutter. Mens han gikk tenkte han på hva han nå skulle foreta seg. Skulle han bare la dette ligge, eller skulle han fortsette å snuse rundt? Han visste ikke. Porten inn til huggeriet var åpen. Fred var som vanlig tidlig på plass. Jonny visste at onkelen pleid å få unna en del kontorarbeid tidlig på dagen, og med et par knakk på døra gikk han inn. Onkel Fred satt på gulvet lent opp mot veggen innerst i kontoret. Øynene var lukket, og det blødde kraftig fra et stygt sår i panna. Hva i helvete, ropte Jonny mens han løp frem for å hjelpe. Det lå en masse saker strødd utover på gulvet, og Jonny forstod at her hadde det vært basketak. Fred åpnet øynene da Jonny kom rusende, og løftet høyre hånd. Så så. Slapp av, sa han bryskt. Det er bare en liten kul i hodet. Jonny satte seg på huk og hjalp onkelen opp i en stol. Bare en liten kul i hodet? Dette må sys. Jonny gransket onkelens hode som hadde et 3-4 cm langt kutt fra hårfestet over venstre øye på skrå nedover mot kinnet. Hva i svarte er det som har skjedd her? Kan du hente et glass vann til meg? Fred så litt groggy ut, og Jonny hentet raskt et glass vann og lot onkelen drikke. Fred satt og tenkte seg om litt, så fortalte han. Jeg kom på jobb som vanlig, ikke noe unormalt å se. Etter å ha låst meg inn, og skiftet til kjeledress, hørte jeg en lyd bak meg. Rakk akkurat å snu meg da det smalt. Merkelig nok klarte jeg å holde meg på beina, så jeg fisket opp skiftenøkkelen jeg alltid har i lomma. Med den ga jeg fyren en skikkelig rapp i ansiktet. Vi kastet oss mot hverandre, og bakset rundt her inne. Så svartnet det for meg. Regner med det var virkingen av det første slaget som satte inn. Det neste jeg husker er at du kom inn. Jonny var lamslått. Han tok opp mobilen for å ringe 113. Hva driver du med, sa Fred. Legg vekk den telefonen. Med ambulanse, kommer Politiet også. Det er ikke bra for butikken å ha politiet rekende rundt her. La meg samle meg litt, så kjører du meg til legevakta. Bilen min står rett utenfor, og jeg kan kjøre hjem selv etterpå. Jeg kommer til å ta meg et par dager hjemme. Du må gjerne komme innom og fortsette å jobbe, men ikke noe problem hvis du lar være. Jonny aksepterte dette under tvil. Dette var onkelens avgjørelse. Har han stjålet noe tror du, undret Jonny. Fred stablet seg sakte på beina og så seg rundt. Ser ikke sånn ut. Og for å være ærlig tror jeg ikke det var noe ransforsøk heller. Regner med at du ikke klarte å holde deg unna gjengen på T-banen, for mens vi danset rundt her inne hørte jeg fyren si navnet ditt. Noe med at jeg skulle hilse til deg. Jonny trodde han hadde hørt feil. Hilse til meg? Mener du at disse apekattene ville gå så langt for en sånn liten fillesak? Vel, onkelen hadde satt seg igjen og presset nå en serviett mot hodet. Disse folkene liker tydeligvis ikke å bli ignorert. Jeg advarte deg. Dette går jeg ganske enkelt ikke med på, raste Jonny. Han hadde reist seg og travet frem og tilbake på kontorgulvet. Hvem i helvete tror disse folkene at de er? Jeg mener, dette er Norge! Ikke Chicago på 30-tallet! Fred lot Jonny rase fra seg, før han ba han sette seg. Hør her Jonny. Jeg vil at du fra nå av holder en lav profil. Ikke provoser disse folkene noe mer. La dem tro at budskapet er oppfattet, og at den har hatt den rette virkningen. Jeg skal ta meg av dette. Onkelen hadde fått tilbake det klare blikket, og så ikke det spor bekymret ut. Men du vet ikke hvem de er, halvt ropte Jonny. Så fortalte han om gårsdagens hendelser. Da han var ferdig nikket Fred rolig. Jeg har hørt nok. Ikke tenk noe mer på dette. Hvordan kan du si noe slikt, ropte Jonny vantro. Skal vi liksom bare godta at uskyldige borgere blir banket opp? De kunne drept deg for helvete! Fred la en hånd på Jonnys arm. Som jeg sa, dette kommer til å bli ordnet. Nå vil jeg ikke snakke mer om det. Kan du hente bilen? Litt Hardangersøm i panna skulle vel bli bra. Galgenhumor, tenkte Jonny. Mannen sitter her og har det moro!
Hei Kjell. Det er Jonny! Kjell forstod at noe alvorlig hadde skjedd. Jonny hadde kalt ham Kjell i stedet for Sam. Det gjorde han bare når han hadde noe viktig å fortelle. Hei Jonny, hyggelig at du ringer. Er det noe på ferde? Vi må treffes. Jonnys stemme var lav og intens. Kan du få tak i Ole og Arve for meg? Så møtes vi på puben i kveld? Skal vi si sånn i 7-tida? Ja, greit det Jonny, men hva er galt? Skal fortelle når vi møtes. Dette vil jeg ikke ta på telefonen. Jonny trykket av samtalen, og snudde seg mot Pus. Regner med at ditt største problem er venting på neste måltid, og så finne ut av hvilken side du skal ligge på når du sover? Ditt heldige lille krek. Han satte seg i sofaen, og Pus hoppet straks opp i fanget. Jonny ble sittende å gruble mens Pus snudde seg tre ganger rundt før han malende la seg ned.
Klokken var blitt ti på halv 8 før alle fire var samlet. Jonny hadde valgt et bord helt innerst i lokalet, der de kunne snakke uforstyrret. Sorry, ropte Arve mens han nærmet seg bordet som sistemann. Måtte bli ferdig med en sak på jobben. Vi skal presentere et prosjekt for en viktig kunde om ikke lenge. Ikke noe problem, sa Jonny. De tre vennene hans ble sittende med spørrende uttrykk i ansiktene. Ja vel, sa Sam spent. Jeg måtte jo fortelle de andre om samtalen vår! Har dette noe å gjøre med han fyren du traff på sist vi var her? Jonny hadde bestilt øl, og det ble stille til bartenderen hadde satt glassene på bordet og fjernet seg. Så begynte Jonny å fortelle. Han tok også frem mobilen og viste dem bildene han hadde tatt. Da han var ferdig ble de tre vennene bare sittende og stirre. Det var Ole som brøt tausheten. Er det fucking mulig, sa han og så rundt på de andre. Så disse folka tok det ut på din onkel? Alle tre så like sjokkerte ut. Men dette holder jo ikke, fortsatte han. Enig, sa Jonny mens han stirret ned i ølglasset. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre med det. Onkel ga klar beskjed om at jeg ikke skulle foreta meg noe som helst, og at han skulle ta seg av det. Hva nå det betyr. Han har ikke noe familie her bortsett fra meg, og ikke noe nettverk som jeg vet om i alle fall.
Men vi kan jo ikke bare la dette stå? Sam hadde tatt ordet igjen. Vi må ta dem! Rolig nå, sa Jonny. For det første vet vi ikke så mye. Vi vet at det finnes en lagerbygning ute ved Smestad, og at de sannsynligvis driver med lysskye affærer derfra. Men bortsett fra han som ga meg advarselen vet vi ingenting om hvilke folk som står bak. Å ta budbringeren vil være som å dra proppen ut av et badebasseng. Vi trenger å få bedre oversikt. Men det må være helt opp til hver enkelt av dere om dere vil hjelpe til eller ikke. Dette kan fort bli farlig. Kødder du? Sam var nå blitt ganske opptrukket. Du kan i hvert fall regne med meg! Dette er jo dritspennende, smilte han. De andre to bekreftet det samme. Jonny ble faktisk litt rørt der han satt. Ekte venner dette. Ingen tvil om det. Forresten, fortsatte Sam. Har dere sett han fyren jeg pleier å hilse på når vi trener? Rødhåret kar som holder mye på med vekter. De andre nikket gjenkjennende. Han er politi. Jobber på krim`en. Burde vi koblet ham inn i dette? Tror kanskje vi skal vente litt med det, sa Jonny etter en kort tenkepause. Onkel og jeg vil fremdeles være utsatt dersom vi kobler inn politiet nå. Kanskje særlig da, når uniformer begynner å snuse rundt der oppe. I tillegg vil bli mye vanskeligere for oss å foreta oss noe. De andre nikket, men de ble enige om å ha denne muligheten åpen.
Jeg har et forslag, sa Ole. Jeg jobber jo med elektronikk, og vårt firma selger løsninger for sikring av objekter. Bygninger og slikt, altså. Vi vet hva objekter betyr, sa Sam og så tilgjort fornærmet ut. Ja. Ja visst. Ole rødmet svakt. Jeg legger hodet litt i bløt og kommer opp med et oppsett. Så avlytter vi stedet. Ingen dum idé, sa Jonny. Men døra er låst, og kjøreporten kan bare åpnes innenfra. Regner med de har en fjernkontroll når de kommer kjørende. Har noen av dere fagbrev som låsesmed? Overlat døra til meg sa Arve. De andre så undrende på ham. Ja vel? Er dette en av dine skills du ikke så gjerne forteller om? Sam skulte på Arve med et lurt smil om munnen. Men flott, fortsatte han. For meg kan du gjerne være livvakt for Kongen, så lenge du får opp den døra. Sam hadde sittet litt og plukket på mobilen. Se her, sa han. Gikk inn på Google Maps. Er dette bygningen du var i? Alle bøyde seg over mobilen. Nei, sa Jonny og dro litt i bildet. Men der, sa han. Der er det. Vi trenger å gå igjennom det skogholtet der for å komme usett frem. Dette betyr at vi kan bli observert fra alle bolighusene rund der. Ja vel, sa Sam. Men se her. Han dro litt til i bildet og zoomet inn på området forbi bygningen. Dere kan se at boliggata på andre sida stanser i en blindgate. Det ser ut til å være minst 100 meter fra nærmeste hus. Ikke så mye skog å tråkle seg gjennom heller. Dette begynner å likne på en plan, sa Jonny. Alle er enige om at vi gjør dette? Nikking. Hvem kjører? Sam meldte seg frivillig. Jeg har ikke kveldsvakt før neste uke på brannvakta, så det skal gå greit. Vi får satse på at ingen pyromaner bestemmer seg for å gå bananas frem til da, smilte han og blunket. De skålte på det, og ble enige om å møtes to dager senere.
Vel hjemme i leiligheten ringte Jonny til Onkelen. Hvordan går det? Fikk du noen fine sting? Jepp, sa Fred. Men de ville beholde meg her til i morgen. Helt ok det, for de har noen snerte sykesøstre her. Ikke fikk jeg lov til å kjøre bil hjem heller. Kan du komme innom og kjøre meg hjem i morgen tror du? Selvfølgelig svarte Jonny.
Legg igjen en kommentar