Skål! Kjell Samberg løftet halvliteren. De møttes ofte på The Pub i Majorstuveien etter jobb. Onsdager var en fin pub-dag hadde de funnet ut. Og gjerne fredager. Lørdager også hvis man absolutt skulle være så nøye på det. Kjell var brannmann, og stolt av det. Han sa det aldri, men det var lett å høre, når han med glødende øyne fortalte fra de siste utrykningene. Han gikk for det meste under tilnavnet Brannmann Sam, kortet ned til bare Sam. De andre rundt bordet i tillegg til Jonny var Ole Pettersen og Arve Oppland. Alle single. Ole jobbet som Ingeniør innenfor elektronikk faget, og elsket dingser. Arve var det vel egentlig ingen som visste hva drev med. Noe greier innenfor sikkerhet, var det eneste svaret de fikk hver gang de spurte. Så de hadde sluttet å spørre.
De skålte, men måtte rope ganske høyt. En trubadur hadde satt i gang med et lurveleven i det ene hjørnet av lokalet. De var alle faste medlemmer på treningssenteret, og mente at premien for å trene mye var at man da kunne drikke øl med god samvittighet. Balanse i livet var viktig.
Trubaduren satte i gang med en låt av Neil Young, mens Sam forsøkte å overdøve ham med en fortelling om hvordan de hadde reddet en mann fra å bli klemt i hel under sin egen bil. Kan dere tenke dere noe så utrolig teit, ropte han. Mannen hadde jekket opp bilen og låret den ned på en støtte midt under bak for å reparere eksosen. EN støtte bak. Hva gir du meg? Den måtte selvfølgelig velte. Han ble liggende klemt fast under bakakselen, og hadde bare så vidt klart å puste. Så hadde han til slutt greid å fiske mobilen ut av lomma. Bare flaks at vakta forstod hva han gryntet i det hele tatt! Det siste måtte han rope en gang til da trubaduren dro til med en gitarsolo.
Min runde, sa Jonny på fingerspråket til fornøyde nikk. De siste årene hadde det kommet veldig mye interessant øl på markedet fra forskjellige mikro-bryggerier, så en pubrunde var blitt rene smaksorgien. Jonny visste hva de andre foretrakk. Det var ikke så mange i lokalet, og han fant seg enkelt en krakk ved bardisken. Var litt roligere her, da denne befant seg i lenger bort fra musikken. Mens han ventet på tur registrerte han at det satte seg en annen kar på krakken ved siden av. Jonny kastet et halvt blikk på mannen, før han igjen konsentrerte seg om å få bestilt. Plutselig lente mannen seg over mot Jonny og sa i en helt rolig og ganske behagelig tone; du heter Jonny Keen. Hyggelig å hilse på deg. Han strakte frem hånden, som Jonny tok nølende. Da så han det. Dette var lysluggen fra T-banen tidligere på dagen. Kjenner vi hverandre, spurte Jonny avventende og dro til seg hånden. Nei, svarte den andre. Men det er vi jo i ferd med å gjøre noe med, ikke sant? Et lett smil som Jonny la merke til ikke nådde opp til de kalde blå øynene. Jonny følte seg beklemt av situasjonen. Hvordan vet du hva jeg heter? Mannens smil ble litt bredere. Tenk ikke så mye på det. La oss bare si at jeg tilhører en, skal vi si resurssterk gruppe? Hva i helvete er dette, tenkte Jonny. Alle alarmklokkene ringte, men han var samtidig nysgjerrig på hvor dette ledet. Hva vil du? Bartenderen kom bort til dem, og før Jonny rakk å reagere hadde mannen bestilt to øl. Ingenting ble sagt før disse stod på disken. Nå skal du høre, sa lyslugg og satte seg tett inntil som for å hindre andre i å overhøre samtalen. Jeg ser at du kjenner meg igjen fra banen i morges. Det har seg nemlig slik at vi driver en form for forretningsvirksomhet på T-bane nettet. En liten bigeskjeft kan du si. Jeg kan fortelle deg dette, for vi vet at du ikke har noen forbindelse til.. vel til lovens håndhevere. Smilet var nå forsvunnet. Det var prisverdig av deg å beskytte den unge moren og datteren hennes. Du kan være trygg på at guttene du tok hånd om har blitt irettesatt. Men saken er den at de utfører en viktig tjeneste for oss, og vi trenger å sørge for at de har trygge arbeidsforhold. Dette er det da min jobb å følge med på. Forstår du hvor jeg vil? Jonny tok en dyp slurk av ølet, før han satte glasset rolig fra seg. Han så mannen rett i øynene da han svarte. Jeg liker å snakke rett fra levra. Dere har en masse guttunger rundt på de forskjellige linjene som selger dop. Det jeg lurer på er hvordan dette kan foregå så åpenlyst, når dere vet at vognene er tv overvåket? I tillegg skal man altså bare sitte å se på at disse slampene trakasserer helt uskyldige passasjerer? Kanskje på tide med en realitets-sjekk?
Lyslugg hadde fått tilbake det lille smilet, som Jonny nå bare synes virket provoserende. Som jeg nettopp sa så har disse guttene blitt håndtert. Når det gjelder TV overvåkning, så er dette heller ikke noe du trenger å tenke så mye på. Det har vi kontroll på. Så det vi ber deg om er rett og slett å passe dine egne saker på vei til og fra bilopphuggeriet til din onkel Fred borte på Tveita. Jonny rykket til. Disse folka gikk tydeligvis grundig til verks. Han hadde hørt nok. Takk for ølen. Han reiste seg, så granskende på fyren et par sekunder, før han gikk og lot ham bli sittende igjen ved bardisken.
Hvor er ølet? De tre andre så på Jonny der han kom tilbake tomhendt. Jonny brukte et par sekunder på å riste av seg den ubehagelige samtalen. Beklager. Noe kom i veien. Henter nå. Krakken ved bardisken var nå tom, og lyslugg var ikke å se noe sted. Tilbake ved bordet med nye øl fortalte han de andre hva som hadde skjedd. Hva i svarte helsike var det for en mafiabølle, undret Ole og de andre ristet undrende på hodet. Foregår det slike ting her i Oslo altså? Tydeligvis, svarte Jonny. Men jeg tror ikke dette er noe særlig å bry seg om. Jeg er fullt i stand til å ta vare på meg selv. Skål!

Det er én ting med husdyr. De klager ikke når du kommer sent hjem og lukter alkohol. Ikke hunder, ikke katter, ikke marsvin og sikkert ikke slanger. Jonny smilte for seg selv mens han fomlet med låsen i ytterdøra. Hvis du lurer på hvem som elsker deg mest av hunden eller kona, pleide han å si til folk når han var i lystige lag, så skal du analysere reaksjonene når du komme ramlende hjem klokken fire om morgenen stinkende av øl og gatekjøkkenmat. Pus var likedan. Eller det var ikke helt sant. Han løftet så vidt på hodet der han lå og koste seg foran varmepumpa som var montert nederst på ytterveggen i stua. Var det noe han tydeligvis ga blaffen i var det at hans understått var kommet hjem, og i alle fall i hvilken tilstand. Jonny så på Pus og smilte. Som han elsket katter.