Kapittel 16
Jesper Ryed hadde jobbet sent. De hadde nå fått tre lik å hanskes med, i tillegg til etterforskningen etter aksjonen i Drammen. Han var sikker på at disse sakene hang sammen, men så lenge det ikke var mulig å fastslå identiteten til de tre dumpede likene, var det ikke enkelt å bevise. De hadde brukt kvelden til å sortere alle fakta, og fordele videre oppgaver mellom seg i gruppa. Nå satt han i en behagelig lenestol foran TV-en, men klarte ikke å følge med. Tankene kvernet rundt i hodet. Hans kone satt ved siden av ham med beine krøllet opp i den gode lenestolen, Hun holdt tekoppen med begge hender, og så bekymret ut. Hun kunne tydelig merke at mannen var fraværende. Hun hadde ikke sett så mye til ham de siste dagene, men det hadde hun vært forberedt på. Hun skulle ikke ende opp som en klisjé fra filmverdenen, der så godt som alle kvinner som er gift med politimenn ender opp som hysteriske kjeftesmeller, som til slutt vil skilles. Hun hadde visst hva slags jobb han hadde da de ble gift. Nå var det hennes jobb å være støttespiller, ikke motstander.
Jesper ble rykket ut av tankene da mobilen ringte. Det er Ryed! en kort pause. Hei, Kjell Samberg her. Hei Sam. Det var jo litt av et tidspunkt å ringe på? Er det noe galt? Igjen gikk det noen sekunder uten at Sam sa noe. Er du der Sam? Ja, jeg er her. Jeg, eller vi, trenger din assistanse, og vi trenger den nå! Jesper satte seg opp i stolen. Og hvem er så «vi»? Sam forklarte. Ja vel, og hva trenger dere min hjelp til? Det har oppstått en alvorlig situasjon, men jeg tror det er best at vi tar det når du kommer. Vi er i leiligheten til Jonny. Du har jo vært her, så du kan vel veien? Jeg vet hvor Jonny bor ja, men det er sent på kvelden. Kan det ikke vente til i morgen? Igjen ble det stille. Så kom det litt nølende; du trenger å ta med deg de nødvendige mannskapene. Vi har en død mann her, og Jonny har drept ham.
Leiligheten til Jonny ble på kort tid blitt forvandlet til noe som mest minnet om et galehus. Jesper kom brasende inn døra, i følge med en kvinnelig og en mannlig kollega. Kvinnen strente rett bort til mannen på gulvet, og lette etter livstegn. Det er ikke nødvendig, sa Jonny matt. Han har vært død lenge nå. Enda flere folk kom busende inn, bærende på kofferter av metall. En klaprende lyd hørtes da pus raskt forsvant ut kattedøra. De fire kameratene satt stille i sofagruppa, og bare observerte det som foregikk. Har dere rørt noe, spurte Jesper. Tenker du utover at jeg slo i hel han der, spurte Jonny sarkastisk og nikket mot den døde mannen. Jesper stirret alvorlig tilbake. Nei, vi har ikke rørt noe. Jesper satte i gang folkene fra rettsmedisinske, før han og de to kollegaene satte seg overfor Jonny. Ok, fortell! Jonny gjentok hele hendelsesforløpet, men unnlot å si noe om overvåkningen, og tipsingen av Drammensaken. Dere vil mest sannsynlig kunne sjekke at pistolen nettopp er avfyrt, og kula finnes vel i en vegg her et sted. Sannsynligvis i nærheten av døra ut til gangen, siden den var bak meg. En av kollegaene til Jesper, som hadde stått og hørt på, satte straks i gang med å lete. Og du kunne ikke se noen tegn på innbrudd da du kom hjem, fortsatte Jesper utspørringen. Nei, jeg la ikke merke til noe. Verandadøra har jeg faktisk ikke tenkt på å sjekke. Jesper knipset med fingrene til den andre kollegaen, som beveget seg mot verandaen. Og du har aldri sett denne mannen før? Jonny ristet sakte på hodet. Nei, aldri. Kan du tenke deg noen grunn til at en fremmed mann skulle ta seg inn i leiligheten for å drepe deg? Jonny holdt inne litt før han fortsatte. Som dere forstår, vil jeg hevde selvforsvar. Dere må bare gjøre det som skal gjøres frem til dette blir avklart. Jeg tror det beste er at vi alle fire blir med deg på kammeret, og at vi fortsetter der. Jeg har mer å fortelle, men dette føles som feil omgivelser. Jonny lente seg tilbake i sofaen. Her var det litt for mange ører. Du kan ta deg faen på at dere vil bli tatt med på kammeret, sa Jesper hardt. Har funnet kulehullet, lød det ute fra gangen. Den sitter i veggen rett ved siden av ytterdøra. Kollegaen som sjekket verandadøra, meldte om ingen tegn til innbrudd. Ved første øyekast ser det ut som om dette var selvforsvar Jonny. Hvis det er tilfelle har du ikke noe å frykte, men jeg er ikke dommer. Dette vil ta den tiden det tar. Opp med dere! Nå lar vi teknikerne gjøre jobben sin her.
Jonny var førstemann til avhør. Jesper førte ham inn i et avhørsrom, tastet litt på en skjerm ved siden av døra, og ba Jonny sette seg. Selv satte han seg på andre siden av bordet. Til din informasjon, så satte jeg i gang båndopptager og kamera før vi satt oss. Så ramset han opp dato, hvem som var i rommet, og hva avhøret gjaldt. Han informerte også om hans rettigheter, og at han hadde rett på en advokat. Tror ikke det er nødvendig akkurat nå svarte Jonny. Ja vel, da går vi igjennom hele forklaring din en gang til. Jonny gjorde som han ble bedt om. Da han var ferdig, tok Jesper ordet igjen. Du sa at du hadde flere opplysninger til oss, så det er bare å sette i gang. Jonny lente seg godt frem over bordet. Jeg sitter på opplysninger som jeg er ganske sikker på at politiet trenger, om viktige saker jeg antar dere jobber med for tiden. Drammen, som det har stått mye om i media, kan fort være en av disse sakene. Nå har du sikkert oppfanget at det finnes folk som forsøker å ta livet av meg. Altså, er både jeg og mine venner i akutt livsfare. Situasjonen kommer absolutt ikke til å bedre seg ved at vi involverer politiet. Siden de mest sannsynlig har folk på lønningslista innenfor etaten, vil dette lekke ut. Likevel er jeg villig til å fortelle alt sammen, rett etter at det er stadfestet at ingen av oss vil bli holdt innesperret, og at vi alle blir satt under politibeskyttelse. Jesper smilte svakt. Når ble det slik her i landet at folk som ble tauet inn skulle sitte og diktere politiets arbeid, tenkte han. Han her har i tillegg akkurat drept en mann! Jonny, Jonny. Det ser ikke ut til at du har forstått så mye av det Norske rettssystemet. Du har akkurat innrømmet at du sitter på vitale opplysninger. Dette er nå dokumentert med både bilde og lyd. Slikt som dette kalles å «forhindre en pågående etterforskning». Straffen for slikt er ganske hard. Jeg foreslår at du tenker deg om en gang til, og setter i gang å fortelle. Jonny så helt uberørt ut. Dessverre. Du kan gå ut og spole litte grann tilbake i opptaket. Da vil du høre meg si at mine kamerater og jeg selv befinner oss i akutt livsfare. Dere får bare sette i gang systemet, og få kjørt dette raskt gjennom. Han lente seg tilbake i stolen, og la armene i kors over brystet. Bedre med litt straff enn å bli skutt, avsluttet han. Jesper famlet litt etter ordene. Er dette seriøst? Dødelig seriøst, svarte Jonny.
Bortsett fra hendelsene i leiligheten, forløp avhørene av de tre andre på samme måte.
Hva gjør vi? Jesper så på de andre som satt rundt bordet. Nyberg var bedt om å delta på morgenens møte. De hadde nettopp fått rapporten fra avhørene. Hvor er de nå, spurte Nyberg. De er foreløpig forlagt her på huset. Dersom det stemmer at de er i livsfare kan vi ikke bare sende dem ut på gata igjen, og jeg har ikke myndighet til å beordre beskyttelse. Nei, sa Nyberg. Den avgjørelsen er det jeg som tar. Disse karene er altså villige til å ta straffen for å holde tilbake informasjon for å få beskyttelse? Og, at Jonny ikke blir holdt fengslet i påvente av tiltale eller ikke, kompletterte Jesper. Nyberg så rundt bordet. Har vi noe annet valg? Har noen av dere nye opplysninger eller beviser i Drammensaken eller saken rundt de tre likene? Ingen sa noe. Nei vel, da blir det et ganske enkelt regnestykke. Vi kan risikere å etterforske i uker, kanskje måneder, uten å komme noen vei. Dette koster selvfølgelig penger. Mange penger. Beklager, men det er min jobb å rapportere pengebruk oppover i systemet. Dersom disse karene sitter på vital informasjon som vil bringe etterforskningen fremover, vil jeg si at politibeskyttelse noen uker vil være vel anvendte midler. Jeg går med på kravene. Foreløpig, avsluttet han og reiste seg.
Jonny, Ole, Sam og Arve satt i samme møterom, da Jesper kom inn sammen med sine to medarbeidere. God morgen, sa han påtatt lystig. Dette er mine to kollegaer. Dere så dem i går også, men la meg presentere. Dette er Marianne Steen, og dette er Hans Karstensen. Han nikket mot de to etter tur, som nikket tilbake. Vi utgjør en egen liten gruppe, som jobber med utvalgte saker. Hvilke, kan vi eventuelt komme tilbake til.
Dere har fremsatt et par betingelser for å dele informasjonen dere sitter på. Vel, jeg kan opplyse om at vi går med på disse. Dersom opplysningene faktisk fører etterforskningen fremover, slipper dere noen straffereaksjon for dette stuntet. Han holdt an litt, og registrerte lettelse i ansiktene til kameratene. Og hva med min situasjon, spurte Jonny. Vel, selv om det er folk her på huset som kan dra i tråder, er det grenser for hvor raskt saker og ting kan skje. Teknikerne holdt på i leiligheten til klokka fire, og liket er fraktet til obduksjon. Det kommer ikke til å bli noen konklusjon på dette før om en stund. Men min erfaring tilsier at du ikke vil få noen problemer med dette, såfremt det ikke dukker opp overraskende tekniske funn. Som sagt, vi går med på betingelsene, og du er ikke å anse som fengslet. Jonny nikket, men fortsatte; er det meningen at vi bare skal ta ditt ord på dette? Kan ikke se at du har med deg noe skriftlig? Hør her Jonny. Denne avtalen er, skal vi si litt utenfor vanlig praksis? Derfor blir det, litt utenfor vanlig praksis, ingenting skriftlig. Jeg foreslår at dere setter i gang å fortelle. Jonny så på kameratene. Jeg drar igjennom dette, ok? Alle tre nikket. Jesper dro frem en liten opptager, slo den på, og la den på bordet. Sett i gang.
Du var jo hjemme hos meg i forbindelse med en hendelse på T-banen, begynte Jonny. Så fortalte han detaljert om advarselen han hadde fått, og hva som hendte med onkelen etter den andre episoden på toget. Videre om overvåkningen de hadde satt i gang i lagerbygningen, som førte til hendelsen i Drammen. Jesper tittet fort bort på kollegaene, og så tilbake til Jonny. Så det var dere som tipset oss? Stemmer. Vi sitter også på en god del filmmateriale, fortsatte Jonny. De vil bevise det vi sier, og dere vil få gode signalement på de forskjellige folkene. Vi visste at det kunne bli farlig å tipse om den forsendelsen, for den virket viktig for Russeren som kom på besøk. Han heter forresten Julik Ivanovic, men det fortalte jeg jo da jeg ringte inn tipset. Jesper lente seg bakover i stolen og så alvorlig ut. Julik Ivanovic! Er dere egentlig klar over hvem dere har køddet med her? Dette er seriøse spillere! Vel, fortsatte Jonny, vi fikk helt klart det inntrykket da vi filmet et møte hvor denne Ivanovic truet med å ta livet av alle møtedeltagerne dersom transporten mislyktes. Jesper begynte å smile. DET var nyttig informasjon, sa han roligere. Hvor mange var med på møtet? Fire mann. Den lokale lederen Alex, og tre andre. Et øyeblikk. Jesper hold opp en hånd. Siden dere allerede er dypt involvert i dette skal jeg være åpen. Vi har funnet tre lik i en innsjø ikke langt utenfor Oslo. Et vitne observerte dumpingen, som foregikk for bare et par dager siden. Men det stemmer ikke med antallet dere mener var på møtet. Det har en naturlig årsak, forklarte Jonny. Han fortalt så om den tatoverte mannen de hadde filmet i ettertid. Jesper kastet igjen et blikk på kollegaene. Ja, det ser jo ut til å passe. Men det blir ikke enkelt å fastslå at det er de samme karene, for fingre og ansikter er fjernet. Sam hostet nervøst, og beveget urolig på seg. Jonny fortsatte med å fortelle hva mannen i leiligheten hans hadde sagt. Når disse folkene først er på sporet av oss, er vi fire rett og slett for sårbare alene. Det er ikke mulig å fortsette livene våre med en dødsdom hengene over skuldrene. Derfor sitter vi her nå. Vi trenger hjelp.
Jesper ba om en kort pause, slo av opptakeren, og gikk ut av rommet sammen med kollegaene. Jonny så bort på Arve. Du trenger å fortelle om hvorfor du kjenner til mannen med tatoveringene Arve! Nei, det tror jeg ikke er en god idé. Ikke foreløpig i alle fall. Det vil bare slå tilbake på meg selv. Var ikke så stuerent det jeg drev med i den tida. La oss avvente og se. Respekterer det, sa Jonny.
Etter fem minutter kom de tre kollegaene inn igjen, satte seg, og slo igjen på opptageren. Vi tok en rask sjekk i persongalleriet vi har samlet om denne gjengen. Mannen med tatoveringene var enkel. Han har vi navnet på. Flere andre i gjengen også. Lederen her i Oslo har vi bare et par uskarpe bilder av, ikke noe navn. Videoen dere påstår å ha, vil vise seg viktige her. Julik Ivanovic er kjent over hele Europa, så han er også enkel. Det store er at han er filmet her i Norge, ikke minst at han nå kan settes direkte i forbindelse med en alvorlig smuglersak.
Tror dere overvåkningsutstyret fremdeles er på plass? Ole tok frem mobilen. Ingen grunn til å tro noe annet. Jepp, oppe og går. Kan dere følge med rett på telefonene? Jesper var tydelig imponert. Det kan vi, smilte Ole stolt.
Ok. Her er det mye informasjon vi trenger å gå igjennom. Mer enn vi turte håpe på faktisk. Vi kommer til å trenge alle opptakene dere har gjort. Regner med dette er lagret på en PC et sted? Den må vi bringe hit på huset. Jonny stakk hånda i bukselomma, dro frem en minnepinne, og la den fra seg på bordet. Dere er forberedt ser jeg, sa Jesper smilende. Dere kan fortsette å følge med fra mobilene, men ingen aksjoner av noe slag. Og vi vil fremdeles ha datamaskinen hit. Jeg regner med vi kan endre kode for pålogging på programmet fra denne? Ole nikket. Fint, da kommer vi til å endre kode hver dag. Eneste mulighet for dere, er å ringe til meg direkte for å få dagens kode. Dere kan følge med live, men ingen lagring på mobilene. Alle videoer som er lagret til nå må slettes. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare hvorfor?
Legg igjen en kommentar