Jonny gikk innom en kiosk på veien hjem og kjøpte litt å knaske på. Vel hjemme tok han av seg i yttergangen og slo på lyset i stua. Han hadde ikke kommet mer enn to skritt inn i rommet, før han frøs til og bråstoppet. I sofaen satt en fremmed mann og stirret på ham. Pus lå i fanget hans, tydelig fornøyd med å bli kost med. På bordet foran mannen lå en pistol, og Jonny kunne raskt konstaterte at det dreide seg om en Glock 37. Et skremmende kaliber 45 håndvåpen. Hvem i helvete er du, utbrøt han. Mannen i sofaen satt helt rolig noen sekunder, uten å si noe. Det var en ganske kraftig kar, med det mørke håret gredd bakover. En øst-Europeer, tenkte Jonny. Polsk, Russisk, eller noe slikt. Det er merkelig hvor fort hjernen arbeider når adrenalinet skyter ut i blodet, og av en eller annen grunn kom han til å tenke på at mannen liknet den polske skihopperen Dawid Kubacki. Jonnys hjerne gikk så over i en helt rolig og fryktløs modus. Grunntreningen fra oppdragene i Midtøsten, og deltagelse i flere farlige situasjoner sørget for det. Mannen åpnet munnen, og begynte å snakke. Han snakket norsk, med øst-Europeisk aksent. Jonny Keen! Så hyggelig å treffe deg. Håper ikke du har noe imot at jeg slapp meg selv inn? Ble så lei av å stå utenfor å henge. Ikke godt å vite hva slags folk som reker rundt her ute på kveldene. Jonny blunket noen ganger. Hva er det du babler om? Jeg tror du må ha misforstått et eller annet. Det beste er at du tar med deg det jernet og forlater leiligheten straks. Kanskje jeg bare glemmer at du var her! Mannen hadde nok regnet med å møte redsel, og så ut til å stusse litt. Bra Jonny! Angrep er alltid det beste forsvar. Men nå har det seg altså slik at jeg sitter ganske mye nærmere «jernet» som du kalte det enn deg. Ergo er det jeg som nå bestemmer hva som skal foregå. La meg forklare. Min arbeidsgiver har i det siste hatt noen, skal vi kalle det vanskeligheter? Vi har lett med lys og lykter etter hva som er årsaken til disse, og i den sammenhengen dukket ditt navn opp. Jeg aner ikke hva du snakker om, sa Jonny og tok et skritt mot bordet. A! A! A! Mannen bøyde seg frem og la hånden på bordet ved siden av pistolen. Katten ble skubbet ned fra fanget, og havnet mismodig på gulvet. Jeg tror det er best at du tar et skritt tilbake igjen. Jonny adlød, og mannen slappet av igjen. Jeg er god til det jeg driver med, fortsatte han. Jeg nærer ingen følelser for de menneskene jeg håndterer. Samtidig synes jeg det er rettferdig å opplyse folk om situasjonen de befinner seg i. Kall det gjerne en form for respekt. Eller, kanskje jeg bare liker å leke litt. Er litt usikker selv faktisk! Min oppdragsgiver driver en form for virksomhet som setter lojale medarbeidere aller høyest på agendaen, kan du si. Folk som bryter denne tilliten går det ikke så bra med, noe alle ansatte er veldig klar over. Det er gjort en del indre rokkeringer, men vi er faktisk ikke sikre på at den ødelagte maskindelen finnes i våre indre rekker. Derfor rydder vi nå litt andre steder også. Du erindrer sikkert at du og din onkel ble advart mot å blande dere inn i våre affærer, ikke sant? Jonny kjente et ulmende sinne, men greide å beherske seg. Ja, det husker jeg helt tydelig. Og etter dette har det ikke vært flere episoder. Det regner jeg med at du vet? Ja visst, svarte mannen rolig. Men situasjonen har forandret seg drastisk i det siste. Jeg gidder ikke gjenta meg selv. Men det du skal vite, nå som det ikke betyr noe, er at det finnes svært mange sensitive ører der ute. Du og kameratene dine er uforsiktige når dere drikker øl, synes jeg. Jeg skal besøke dem senere. Mannen hadde reist seg, og var nå sakte på vei rundt bordenden lengst vekk fra Jonny. Derfor er det besluttet at dere må tas ut. Dette ble sagt i samme tonefall som om han var på vei ut med søpla. Tas ut! Jonny var smertelig klar over hva dette betydde. Sakte innså han at leken med ilden hadde gått galt, og han var i ferd med å bli brent. Ordentlig brent, som i skutt og drept.
Jonny vurderte fortvilet sine muligheter. Et frontalangrep var nytteløst. Mannen stod akkurat litt for langt unna. Han klarte ikke å se noen løsning, og begynte å forsone seg med tanken på at dette faktisk kunne være slutten. Uansett vil jeg ikke bare stå her å bli henrettet, tenkte han. Frontalangrep får det bli. I det mannen løftet pistolen, og tok et skritt frem, lød et skjærende skrik fra gulvet. Mannen hadde tråkket hard på halen til katten, som nå reagerte med å kaste seg rundt leggen på ham. Det er utrolig hva atten lynskarpe små kniver gjør med folks konsentrasjon. Mannen rykket til og kikket ned, noe som fikk pistolen til å svinge litt sideveis. Jonny reagerte uten å tenke. Han raste mot mannen, samtidig som han vred overkroppen noe nedover og litt til siden. Mannen forstod hva som var i ferd med å skje, og rakk å fyre av et skudd. Jonny kjente lufttrykket forbi det ene øret, før han reiste seg i full høyde, lot skulderpartiet føre, og langet ut et slag med kanten av hånden mot mannens hals. Standard angrepsmetode. Farten Jonny hadde, resulterte i at han dro mannen med seg overende. I det de traff gulvet spratt Jonny opp, klar til å forsvare seg mot det neste skuddet. Men ingenting skjedde. Mannen lå på ryggen med vilt oppsperrede øyne, mens hendene fortvilet krafset rundt på halsen. Jonny visste at han ikke ville overleve. Adamseplet var knust, og blokkerte nå luftrøret fullstendig. Teoretisk var han mulig å redde, men det ville kreve riktig utstyr, og kyndig legehjelp. Jonny hadde ingen av delene. Han lente ryggen inntil stueveggen, og seg sakte ned i sittende stilling. Pusten gikk tungt, mer på grunn av situasjonen enn den fysiske utfoldelsen. Det gikk noen rykninger gjennom mannen ved siden av. Så ble det det helt stille. Jonny så apatisk rett frem for seg, men etter en stund greide hjernen å oppfatte to store selvlysende øyne som tittet på ham fra under sofaen. Sakte, men sikkert fikk han kontroll over seg selv, men den forventede ettervirkningen lot ikke vente på seg. Skjelvende fikk han fisket opp mobilen og slått nummeret til Sam. Det er Sam, ble det svart. Det er Jonny. Du og de andre må komme til min leilighet, fikk han stønnet frem. Er det noe galt? Kan det ikke vente til i morgen? Klokka er over 11 Jonny! Bare kom dere hit i en jævla fart. Det er krise.