Vi (Kåre Eigeland og jeg), hadde akkurat rundet bunnmerket i andre seilas, første dag i NM for Grimstadjoller 2011. Kursen derfra var mot vinden (kryss) mot neste merke. Seilte på kryss et kort stykke på babord halser (vinden inn fra venstre side, før vi slo over til styrbord halser (vinden inn fra høyre). Det blåste ganske mye. Når du seiler styrbord, og møter båter som kommer fra babord, kommer du altså fra høyre, og de du møter kommer fra venstre. Som i trafikken ellers, har du da forkjørsrett, eller forseilsrett om du vil. Vi møtte ganske raskt en båt som kom rasende på med babord halser. De så tydeligvis ikke oss, og vi så dem for sent til å rope advarsel, så de endte opp med å seile rett inn i vår venstre sides fremre del. To av bordgangene ga etter, og vi måtte bryte seilasen og hinke til land med et gapende hull i siden. Det sier vel seg selv at det ikke ble noe mer NM seiling på oss dette året. Vi hadde jo litt abisjoner, så surt var det. Hjalp vel heller ikke at han som seilte på oss nektet all skyld, selv om saken var opplagt. Vi gadd ikke protestere heller, for vi var jo ute likevel. Han nektet også å være med å betale for skadene. Han om det.
Så. jeg gjorde avtale med Johannes Gjæruldsen for å få reparert skuta. Johannes, en meget erfaren og dyktig fagmann med stort verksted tok jobben på strak arm, og vi satte i gang utpå høsten samme år.
Planen var å bare skifte de to ødelagte bordgangene på venstre side, men da vi satte i gang oppdaget vi at øverste bordgang var veldig dårlig på begge sider. Jeg visste at de var sprukne på midten, men siden disse skjeldent er under vann hadde jeg ikke planlagt å gjøre noe med dem. Men, vi ble enige om å bytte disse også når vi først var så godt i gang.
Så, da de var tatt av, oppdaget Johannes at veiertene heller ikke var mye å spare på. Veiertene er den brede kanten på innsiden av og langs øvre borgang. Ok?? Så for å få bytte disse, fortalte han meg, uten frykt i blikket, måtte dekksplatene også av. Og med dem, også mahogny-bordet langs ytterkanten av dekket. Så da ble den til slutt seende slik ut (trodde jeg).
Sett fra andre siden uten de øvre bordgangene, og med nye bordganger der hullet hadde vært
Johannes i full gang med de nye bordgangene
Men ikke nok med det, frue. Johannes fant ut at dekksbjelkene heller ikke var noe å ha!! Pølse i slaktetida mente han, og jeg kune bare være enig. Det var tross alt han som var fagmannen. Så bort med all gammel dritt! I samme slengen måtte mahogny-bordene i senter av dekket foran og bak bort, sammen med cokpit-ramma. Endelig var vi helt nede på grunnfjellet mente jeg, og Johannes var enig. Puhh!
Og jeg måtte jo innrømme at det ble veldig bra med nye veierter og nye dekksbjelker
Så var tiden inne til å begynne å bygge opp igjen dekket, og jeg begynte virkelig å kjenne at alt vi hadde gjort var vel verdt det.
Så var det tid for å legge på trekket. Ble limt fast med kontaktlim, og måtte på før mahognyen slik at det ble liggende under.
Neste steg var montering av ny mahogny, og nå begynte dette virkelig å se ut som en båt igjen, og ikke ett åpent fruktfat.
Oljet, beiset og lakkert. Et riktig smykke synes nå jeg. Johannes hadde gjort en strålende jobb. Selv hjalp jeg til så godt jeg kunne. Oljing og lakking måtte jeg ta, for som Johannes sa: Det kan jo alle greie
Ute av verkstedet igjen, frisk og rask med alt dekksutstyret montert. Klar for å herje rundt i Groosefjorden igjen.
På full fart mot nye bravader med Mari som mannskap.
Legg igjen en kommentar