Det Herrens år 2001
På en nedlagt flystripe i England hadde de bygget en racing bane, hvor selve flystripa var langstrekket. Rundt denne hadde de så bygget resten av banen. Her hadde de et opplegg for utleie av det som på den tiden ble regnet for superbiler. Det var noe av det råeste man fikk av biler som var registrert for offentlige veier. Skal bare kort fortelle hvordan jeg klarte å åle meg inn i en slik gruppereise. Det hadde med en konkurranse på radioen å gjøre. De spurte på en morgensending etter folk som måtte maile inn og fortelle hvorfor akkurat de fortjente å vinne en slik tur. Min kone og jeg var på vei til jobb. Vel, jeg mailet og fortalte at når min kone fikk greie på hva å vinne ville gjøre med mine edlere deler, fikk jeg klar beskjed om å melde meg på. Etter en tid fikk jeg en telefon, og ble intervjuet på direkten. Ble en litt bisarr samtale det, men fikk i alle fall beskjed om at jeg hadde vunnet. Ble også inetvjuet på direkten etter at jeg kom hjem, og det ble ikke mindre rart og flaut. Men samme det. A man’s got to do what a man’s got to do. Gøy tur var det, og jeg glemmer den aldri. Og det beste av alt, det kostet meg ikke en krone 😁
Det som er rart å tenke nå i 2026 er at vår nye elektriske Volvo EX 40 ( en helt vanlig mellomstor familiebil) med 460 hester hadde enkelt kjørt fra dem alle sammen.
Ferdig kledd og ferdig kurset, og ganske spente.
Her stod de oppstilt, klare til å ta i mot de «erfarne» førerne. Alle fikk et kort, som vi ga til en kar som satt i passasjersetet i hver bil. Hans eneste oppgave var å pushe oss til å kjøre så fort vi kunne. Så laget han karakter på kortet, og vi byttet til neste bil.
Klar som et egg og ivrig etter å bryte krefter med Lamborginien
Den jeg likte aller best var denne. En Aston Martin DB 8. En ganske konsentrert mann skimtes inni der. Fikk den opp i godt over 200 på sletta før bråbremsing og 180 grader sving.
Slik ser en mann ut rett etter en slik opplevelse. Munnvikene ble liksom dratt bakover til et slags smil av akselerasjonen, og det slapp ikke taket før et par minutter senere. La meg si det slik: Jeg kjørte forbi en haug med folk, men ble aldrig forbikjørt. Jeg var ute etter å vrenge dekkene av felgene, og ga alt jeg hadde 🙂
Takk for at du leste
Legg igjen en kommentar